Kodekraft i læreplanen
På nettsidene våre finner du oppgaver elevene gjør sammen med en vitensenterformidler og oppgaver som elevene kan gjøre for å lage utvidelser til spillet. Disse oppgavene kan knyttes til læreplanen i flere fag. På denne siden finner du forslag til hvilke fag du kan knytte til hvilke oppgaver.
Matematikk
Å lage energispillet i Kodekraft krever algoritmisk tankegang. I økten med formidleren får elevene hjelp til å komme i gang med spillet. Å få til nye funksjoner i spillet krever mange steg, der små problemer i hvert steg må løses for å få til et overordnet mål. Å programmere spill er for mange elever en motiverende måte å lære seg algoritmisk tankegang og problemløsning. Mye av det elevene lærer av spillprogrammering er direkte overførbart til alle andre typer programmering og problemløsning.
Fagets relevans og verdier:
«Matematikk skal bidra til at elevane utviklar evne til å jobbe sjølvstendig og samarbeide med andre gjennom utforsking og problemløysing, og kan bidra til at elevane blir meir bevisste på si eiga læring. Når elevane får høve til å løyse problem og meistre utfordringar på eiga hand, bidreg dette til å utvikle uthald og sjølvstende.»
Kjerneelementer:
Utforsking og problemløysing:
«Problemløysing i matematikk handlar om at elevane utviklar ein metode for å løyse eit problem dei ikkje kjenner frå før. Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med å utvikle strategiar og framgangsmåtar for å løyse problem og inneber å bryte ned eit problem i delproblem som kan løysast systematisk.»
Oppgaver som passer faget
Effektivisering – samle energi på avstand
Denne oppgaven består av mange små problemer som må løses for å komme i mål, og krever litt mer avanserte logiske funksjoner. Her introduseres blokken «and/or» som sjekker om to kriterier er sanne samtidig. I programmering er «and/or» en viktig logisk funksjon som brukes for å sjekke tilstanden til flere kriterier samtidig, slik at man kan bruke mer kompliserte vilkår for å få programmet til å ta avgjørelser.
I løpet av den formidlerstyrte økten lærer elevene grunnleggende programmering, enkel problemløsning og feilsøking der de må benytte seg av algoritmisk tankegang. Disse punktene går igjen i de overordnede målene for matematikk.
Naturfag
Det er ikke uten grunn at elevene skal lage et spill om energifangst i Kodekraft. Spillet skal kunne brukes som springbrett til å introdusere temaer som energi og bærekraft i flere fag. Energiutbygging er ofte konfliktfylt og går i mange tilfeller på bekostning av naturopplevelser og andre naturressurser. En del av valgene elevene gjør når de lager spillet handler om hvordan man kan bruke ny teknologi til å ta vare på naturen og samtidig skaffe energien som samfunnet trenger.
Fagets relevans og verdier:
https://www.udir.no/lk20/nat01-04/om-faget/fagets-relevans-og-verdier
«Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling.»
«Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse.»
Kjerneelementer:
https://www.udir.no/lk20/nat01-04/om-faget/kjerneelementer
Teknologi (punktet i sin helhet er mer eller mindre relevant):
«Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombinere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»
Jorda og livet på jorda
«Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.»
Tverrfaglige temaer:
https://www.udir.no/lk20/nat01-04/om-faget/tverrfaglige-temaer
Bærekraftig utvikling
«I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.»
Kompetansemål:
https://www.udir.no/lk20/nat01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv78
Kulepunkt 11, 12 og 16:
«gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på»
«drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt»
«gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold»
Oppgaver som passer faget
Om dere ikke rakk å gjøre oppgaven om havvind i løpet av kodeøkten, passer den fint inn i naturfaget. I tillegg til instruksjonen om hvordan man introduserer en fornybar energikilde i spillet, finner dere diskusjonsoppgaver om vindenergi på oppgavesiden.
Energiproduksjon og bærekraft stilles ofte opp mot hverandre. I denne oppgaven skal elevene forsøke å ta stilling til hvilke energikilder som gjør mest skade på miljøet, og introdusere konsekvenser av bruk av ikke-bærekraftige energikilder i spillet.
I den formidlerstyrte økten lærer elevene om verdens økende energiforbruk i nyere tid og om problematikken som følger med. Spillet de lager handler om hvordan vi skal få til bærekraftig energiproduksjon for framtiden. Dette finner vi igjen i både de overordnede målene og kompetansemålene for naturfag.
Samfunnsfag
Energispillet i Kodekraft kan brukes som bakteppe til å diskutere problemer tilknyttet samfunnets energibehov. Behovet for energi fører til lokale og globale konflikter og kan sette demokratiet på prøve. Utbygging av vindturbiner har ført til protester flere steder, og myndighetene er i ett nylig tilfelle blitt beskyldt for (og funnet skyldig i) å ta seg til rette på bekostning av urfolks rettigheter. Staten tapte for ikke lenge siden også en rettsak der miljøvernere anklaget staten for å bedrive grunnlovsstridig godkjenning av nye oljefelt. Avgjørelsen ble anket av staten. Begge disse sakene er interessante på grunn av de underliggende demokratiske og menneskerettslige prinsippene.
Fagets relevans og sentrale verdier
https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/fagets-relevans-og-verdier
Utdrag fra læreplanen i samfunnsfag:
«Samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar. Faget skal bidra til at elevane ser samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. I samfunnsfag skal elevane få høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale problemstillingar. Gjennom arbeidet med faget skal elevane forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold legg føresetnader for korleis menneske dekkjer behova sine, og for korleis makt og ressursar blir fordelte.»
«Samfunnsfaget skal bidra til engasjement, kritisk tenking, skaparglede og utforskartrong og byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt. Gjennom samfunnsfaglege tenkjemåtar og metodar skal elevane utvikle eit aktivt medborgarskap bygd på medvit om demokrati, miljø, menneskerettar, likestilling og verdien av mangfald.»
Kjerneelementer:
https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/kjerneelementer
Demokratiforståing og deltaking
«Elevane skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påverke og medverke til samfunnsutforming. Innhaldet i dette kjerneelementet skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid.»
Berekraftige samfunn
«Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for korleis menneska har dekt og dekkjer behova sine, og for korleis dei har fordelt og fordeler ressursar i ulike samfunn. Det inneber å sjå at geografisk mangfald og variasjon dannar rammer for livsgrunnlag og levekår. Elevane skal få innsikt i dei økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonane ved berekraftig utvikling, og samanhengen mellom desse. Dei skal forstå korleis endringar i fortida har påverka dei tre dimensjonane og dermed kor berekraftige ulike samfunn er. Elevane skal sjå at ressursbruken til menneska har hatt og har konsekvensar, og kunne vurdere handlingsalternativ for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå. Berekraftig utvikling i samfunnsfag skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid.»
Tverrfaglige temaer:
https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/tverrfaglige-temaer
Demokrati og medborgarskap
Utdrag:
«I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om at elevane utviklar kunnskapar og ferdigheiter for å kunne skape og delta i demokratiske prosessar. Faget skal bidra til at elevane utviklar kunnskap om og innsikt i demokratiske verdiar og prinsipp. Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap.»
Berekraftig utvikling
«I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om at elevane forstår samanhengen mellom dei sosiale, økonomiske og miljømessige forholda ved berekraft. Kunnskap om samanhengar mellom natur og samfunn, om korleis menneska påverkar klima og miljø, og om korleis levekår, levesett og demografi heng saman, bidreg til denne forståinga. I samfunnsfag skal elevane reflektere over og drøfte dilemma og spenningsforhold knytte til dei ulike dimensjonane ved berekraftig utvikling og sjå at handlingar på både individ- og samfunnsnivå har betydning.»
Grunnleggende ferdigheter:
https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/grunnleggende-ferdigheter
Digitale ferdigheiter
«Samfunnsfag har eit særleg ansvar for at elevane utviklar digitalt medborgarskap. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kjelder, utøve digital kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon. Det handlar òg om å kunne kommunisere, samarbeide og skape digitale produkt og om å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Ferdigheita inneber óg å vareta informasjons- og datasikkerheit. Utviklinga av digitale ferdigheiter går frå å utforske og bruke digitale ressursar, til å søkje og velje informasjon sjølvstendig og til å vise god digital dømmekraft når ein vel informasjon, bruker digitale ressursar og kommuniserer digitalt.»
Kompetansemål:
https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv147
Kulepunkt 4, 5, 6 og 7:
«utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur»
«reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst»
«samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag»
«gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane»
Oppgaver som passer faget
Om dere ikke rakk å gjøre oppgaven om havvind i løpet av kodeøkten, passer den fint inn i samfunnsfaget. I tillegg til instruksjonen om hvordan man introduserer en fornybar energikilde i spillet, finner dere diskusjonsoppgaver om konflikter rundt vindmølleparker på oppgavesiden.
Programmering
MakeCode Arcade er et ypperlig sted å starte når man skal lære seg å programmere. Verktøyet krever bare en enhet med nettleser for å komme i gang. For elever som aldri har kodet før, er blokkprogrammering et godt utgangspunkt. I MakeCode Arcade kan elevene veksle mellom blokker, Python og JavaScript med et museklikk, slik at overgang til skriftkoding blir nærmest sømløs. I JavaScript og Python kan elevene enten kode i ren tekst, eller i en hybridform der blokker med JavaScript eller Python-kode hentes i en meny og dras inn i scriptet. Det å programmere spill er i seg selv motiverende for mange, og i MakeCode Arcade kan elevene finne læringsstier, tutorials og spill som andre har laget og som de kan lage sine egne versjoner av. Om du kjenner til Scratch fra før er overgangen veldig lett.
MakeCode for micro:bit bruker samme IDE som MakeCode Arcade, så om skolen bruker BBC micro:bit vil programmeringsmiljøet være velkjent, selv om blokkene ikke er de samme.
Fagets relevans og sentrale verdier
https://www.udir.no/lk20/prg01-02/om-faget/fagets-relevans-og-verdier
«Programmering handler om å skape teknologiske løsninger gjennom praktisk arbeid med å utvikle dataprogram. Faget handler også om å forstå og utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Prosessen med å utvikle program skal gi elevene trening i å forstå brukerbehov og se sammenhengen mellom IKT og andre fagområder, og det skal gi dem trening i algoritmisk tenkning og problemløsing. Faget skal ruste elevene til videre studier og forberede dem på et framtidig arbeids- og samfunnsliv som stiller krav om teknologisk kompetanse og god evne til problemløsning.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget programmering skal bidra til at elevene kan utfolde og vise kreativitet, skaperglede, engasjement og utforskertrang alene og sammen med andre. I faget skal elevene arbeide med å skape nye eller forbedre eksisterende produkter. Dette skal bidra til at de utvikler evne til å løse kjente og ukjente problemer og oppdage nye løsninger innenfor teknologi. Gjennom å oppmuntre elevene til å reflektere over egne og andres produkter og prosesser legger faget til rette for at elevene kan utvikle etisk bevissthet og evne til kritisk tenkning innenfor bruk av teknologi.»
Kjerneelementer:
https://www.udir.no/lk20/prg01-02/om-faget/kjerneelementer
Algoritmisk tenkning
«Kjerneelementet algoritmisk tenkning i programmering handler om å ta utgangspunkt i gitte regler og ut fra disse analysere og planlegge hvordan programmerbar teknologi kan løse problemer eller deler av problemer innenfor forskjellige fagområder.»
Koding
«Kjerneelementet koding handler om å lage dataprogram og utvikle digitale produkter ved bruk av programkode. Det innebærer å forstå og bruke grunnleggende prinsipper for programmering i arbeidet og å forstå hvordan interaksjonen mellom dataprogram og fysiske objekter foregår.»
Programvareutvikling
«Kjerneelementet programvareutvikling handler om å jobbe praktisk med å planlegge, utvikle og videreutvikle et brukervennlig og funksjonelt digitalt produkt gjennom testing, feilsøking og tilpasning. Videre handler kjerneelementet om å reflektere over personvern og delingskultur i programvareutviklingsprosesser.»
Kompetansemål:
https://www.udir.no/lk20/prg01-02/kompetansemaal-og-vurdering/kv304
«Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
gjøre rede for hvordan datamaskiner og dataprogram fungerer, og forklare egne og andres koder
bruke flere programmeringsspråk, deriblant minst ett som er tekstbasert
bruke grunnleggende prinsipper i programmering, slik som variabler, løkker, vilkår og funksjoner, og reflektere over bruken av disse
analysere problemer, gjøre dem om til delproblemer og gjøre rede for hvordan noen av delproblemene kan løses med programmering
planlegge og skape et digitalt produkt og vurdere dette med tanke på brukervennlighet
utvikle og feilsøke dataprogram som løser definerte problemer, inkludert kontrollering eller simulering av fysiske objekter»
Oppgaver som passer faget
Kodekraft i sin helhet passer til valgfaget programmering.
Elever som aldri har kodet før får en lett inngang til programmering via blokkprogrammering, og kan senere avansere til tekstprogrammering i JavaScript eller Python med et enkelt knappetrykk.